For å gå i dybden på plager relatert til kneet, se menyen under.

Hos oss får du hjelp

Knesmerter utgjør nærmere 1/3 av alle muskel-skjelett plager og er det leddet hvor det rapporteres flest skader hos unge aktive mennesker. I kneleddet finnes ben, brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det sener og muskler. Knesmerter kan være så mangt, og kan variere i intensitet og type. “Ulyder” og hevelse bidrar til å stille riktig diagnose. Låsninger i kne kan f. eks indikere en meniskskade, mens en ”poppe” lyd kan indikere leddbåndskade. Hevelse som kommer 24 timer eller tilbakevendende hevelse kan indikere menisk og/eller leddbåndskade.

barn med kolikk

Hva kan en kiropraktor hjelpe med

Hvis man føler ubehag ved gange i marka eller løpeturer er det lurt å få undersøkt dette hos vår kiropraktor. Forskning viser at voksne mennesker med kneskader har en mye høyere risiko for å videreutvikle kneleddslitasje (Osteoarthritis). Skulle knesmertene resultere i at man ikke kan delta i fysisk aktivitet, er risikoen også stor for at andre lidelser som patellofemoral syndrom, bursitt, runners’ knee og/eller jumpers knee kan utvikle seg.

Ved akutte skader som i fotball ser vi ofte at muskler har pådratt seg strekk, disse muskelstrekkskadenebør behandles raskt og riktig for å redusere risikoen for tilbakefall. Våre kiropraktorer har svært god effekt på behandling av kneproblemer og har kunnskapen og erfaringen som skal til for å diagnostisere og behandle skaden riktig. Våre akupunktører, massører og fysioterapeuter har også kompetanse på en rekke kneplager og kan oppsøkes uavhengig og hvis resultater uteblir ved kiropraktisk behandling.

Kneleddslitasje

Kneleddslitasje (Artrose) forekommer når leddbrusken blir nedslitt slik at bein gnisser mot hverandre. Det er vanskelig å nøyaktig angi forekomsten av artrose. Det har blant annet sammenheng med den flytende overgangen mellom naturlig aldring og sykdom. Samt at noen mennesker kan ha betydelig artroseforandringer på røntgenbilder uten å ha plager. Artrose er mest hyppig fra 45-50 års alderen og oppover. Artrose kan forekomme i alle ledd i kroppen, men er mest vanlig i hofter, knær og fingerledd.

Vår kiropraktor forklarer hvem som får kneleddslitasje

50 av alle mellom 25-75 år. Flere kvinner enn menn får artrose, 10:1 forhold. I 2002 hadde 4 av alle nye uførepensjonister samme år.

Vår kiropraktor forklarer hvorfor man får slitasje i knær

Det er ukjent hvorfor man utvikler artrose, men personer som har hatt langvarige belastninger eller skader på ledd eller leddbånd er spesielt utsatt. Plagene kan også oppstå uten noen form for skade eller overbelastning. Artrose har også ofte sammenheng med økende alder, overvekt og mangel på mosjon. Artrose betegnes som en sykdom når leddforandringer begrenser muligheten til å utføre daglige gjøremål og aktiviteter. Leddbåndskader kan gi artrose ved at leddet blir ustabilt og leddflatene kommer ut av sin naturlige stilling. Dermed slites brusken mer enn normalt. Som et resultat av dette blir leddene stive og smertefulle, noe som gjør det vondt og vanskelig å bevege seg.

Patellofemoralt syndrom

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Tilstanden karakteriseres ved smerter lokalisert til forsiden, inni kneet og/eller ved kneskålen. Dette er den vanligste idrettsmedisinske kneskaden. Hos mosjonist joggere har tilstanden størst hyppighet i >40-årene. Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken.

I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse i den delen av kvadricepsmuskelen som befinner seg på indre del forside av låret (musculus vastus medialis). Andre vanlige årsaker er skjevstillinger fra korsrygg, bekken, hofter og/eller ankler som forplanter seg til kne og resulterer i feilstillinger i ledd og kneskål som igjen resulterer i overbelastningsskader. Våre kiropraktorer, fysioterapeuter og massører ser og behandler kroppen helhetlig, det vil si at vi lokaliserer årsaken til dine smerter og behandler disse.

Meniskskade

Meniskene består av to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Deres viktigste funksjoner er å danne en “grop” som lårbenet kan bevege seg i, fordele vektbelastningen på leddflatene, fordele leddvæske og stabilisere kneet.

Skade på menisken består som regel av rifter eller avrivninger i menisken. Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis. Mindre meniskskader hvor man utfører korrekt opptrening vil som regel lege skaden etter noen uker eller få måneder. Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker.

Da meniskskader sjeldent opereres med mindre det gir markert redusert livskvalitet eller du er toppidrettsutøver, anbefaler Eureka Strømmen at du sjekker knesmertene dine hos våre kiropraktorer eller fysioterapeuter. Vi har lang erfaring med å behandle meniskskader og opplever gode langvarige resultater. Tung styrketrening har nå vist seg å gi svært gode resultater på slike skader. Eureka Strømmen implementerer den nyeste forskningen i vår kliniske hverdag

Ledd- og korsbåndskader

På hver side av kneleddet er det sterke leddbånd (kollateralligament) som stiver av og stabiliserer kneleddet og inni kneleddet finner man korsbånd. Skaden oppstår oftest pga kraftig strekk, vridning og/eller rotasjon i kneet.

Symptomene er som regel sterke smerter. Det er faktisk slik at delvis avrivning av et leddbånd ofte gir mer smerter enn full avrivning. Sjokket og den kraftige hevelsen som oppstår er ofte det som gir smerte ved en full avrivelse. Leddbåndskader graderes fra I-III, med grad III som full avrivning som ikke leges av seg selv. Grad I og II-skader normaliseres oftest etter 4-12 uker.

Det er svært viktig at en slik skade sjekkes hos kiropraktor eller fysioterapeut. Tidlig og riktig behandling kan redusere smertene betraktelig og korte ned avbruddet.

Muskelstrekk i kne

Muskelstrekk oppstår oftest hos idrettsutøvere og kan være strekkskader etter tungt muskelarbeid eller skader etter direkte slag mot muskel. Begge tilstander fører til blødning i muskulaturen og det utvikles da en betennelse rundt skaden. Den akutte behandlingen følger RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation). Behandlingen må påbegynnes senest innen 24 timer, men helst innen 12 timer, for å få best effekt. Deretter følger konservativ behandling med å optimalisere ledd- og muskelfunksjon samt gradvis opptrening. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter vil kunne vurdere hvilke behandling som vil gi deg raskest effekt.

Vi forklarer muskelskader

Enhver form for fysisk trening fører til nedbrytning av muskelfibre i muskulaturen. Dette er en del av treningsprosessen og er nødvendig for at man skal kunne komme i bedre form og bygge muskler. Når man trener vil man ofte overstige noe som kalles den aerobe terskelen (evne til å kvitte seg med avfallstoffer). Man får da en opphopning av avfallsstoffer i musklene fordi treningen har en slik intensitet at kroppen ikke klarer å kvitte seg med det raskt nok. Noe som kan resultere i ømhet. Dette er helt normalt og vil avta etter 1 – 2 dager.

Slik skiller du ømme muskler fra muskelskader

Dersom man får skader i musklene vil dette ofte gi sterke smerter, og ikke bare ømhet, samtidig som bevegeligheten vil være betydelig redusert. Disse smertene vil vare noe lenger enn ved ømhet. Er man i tvil og ønsker en faglig vurdering av muskulaturen kan du oppsøke våre kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktør eller massører hos Eureka Strømmen. Våre terapeuter har kompetanse til å undersøke og behandle dette skånsomt og effektivt.

Bursitt i kne

I kroppen hvor bindevev er mye i bevegelse er du utrustet med slimposer som demper friksjonen. Slimposenen som kalles bursa befinner seg gjerne rundt ledd og lignende. Bursitt betegner en betennelse i en slik slimpose. Betennelsen oppstår vanligvis etter akutte skader eller overbelastning, eller etter langvarig gjentatte belastninger. Personer som jobber mye i knestående stilling, f.eks rørleggere og flisleggere er spesielt utsatt for denne type betennelse.

Tilstanden er helt ufarlig og prognosen er god; de fleste blir bra etter noen få behandlinger. Det har vist seg at dette er en tilstand som ofte kommer tilbake. Noe av grunnen til dette kan være at behandlingen fokuserer på symptomer (smerte- og betennelsesdempende medikamenter) og ikke årsaken til at skaden først oppsto. Det er nettopp denne årsaken en kiropraktor er opptatt av, og vil behandle.

Runners knee

På utsiden av låret går det en stor og sterk bindevevshinne fra hoftekammen og ned til øvre/ytre side på leggen (iliotibialbånd).

I dette festet nederst på yttersiden av lårbeinet befinner det seg en slimpose. Ved langvarig løping, sykling eller gåing kan det bli mye friksjon mellom iliotibialbåndet og lårbeinet. Det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen blir betent.

Våre kiropraktorer eller fysioterapeuter vil undersøke og finne årsaken til hvorfor problemet har oppstått og behandle dette effektivt. Videre oppfølging med øvelser er svært viktig for å redusere tilbakefall.

Jumpers knee

Jumpers knee er irritasjon/betennelse i senen rett under kneskålen (patellarsenen). Årsaken til lidelsen er ukjent. Patellarsenen kan bli irritert og de sentrale fibrene kan avrives som følge av mye hopping. Smerten lokaliseres oftest til knestrekksenens feste fra nedre kant av kneskålen og nedover til festet på leggbeinet. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, samt at de øker i intensitet.

Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting osv. Disse smertene har ofte opphav i funksjonsforstyrrelser andre steder enn i nettopp kneleddet. Våre kiropraktorer vil undersøke hele kroppen og iverksette riktig behandling for varig resultat. Akupunktørene, fysioterapeutene eller massørene ved Eureka Strømmen vil også kunne behandle dette effektivt.

Schlatters-syndrom

Schlatters syndrom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet på patellarsenen. Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet og hos unge i vekstfasen. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastning av den store lårmuskelens sene (patellarsenen) der den er festet til leggbeinet. Smerten øker ved aktiviteter. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskålen. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert og øm å ta på.

Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser ved nye belastninger. Det er mange årsaker til at dette syndromet som er svært smertefult ved aktivitet utvikler seg. En grundig undersøkelse hos våre kiropraktorer eller fysioterapeuter er viktig for å kartlegge årsaken og iverksette riktig behandling for varig resultat.

Behandling av knesmerter

Undersøkelse hos kiropraktor

Våre kiropraktorer vil undersøke kneet og leddene rundt for å danne seg et helhetlig bilde av skaden og dens opphav, for så å stille diagnose.

Kneskader kan komme fra skader i selve kneleddet, feilstillinger i leddene rundt, plattfot, beinlengdeforskjell med mer.

Finner våre kiropraktorer det nødvendig vil pasienten henvises til MRI og/eller annen spesialistvurdering. Som primærkontakt dekkes dette av folketrygden på lik linje som ved henvisning fra lege. Behandlingen som utføres på Atlasklinikken er konservativ med fokus på helhetlig optimal leddfunksjon og spesifikk trening rettet mot nevromuskulær kontroll og man vil henvise videre til fysioterapeut, osteopat, akupunktør eller massør hvis dette vil gi raskere resultat.

Behandling hos kiropraktor:

  • Spesifikke leddkorreksjoner for å minske smerte, holde bevegeligheten ved like og bremse slitasje
  • Leddmobilisering
  • Traksjonsbehandling
  • Spesifikk trening med individuell oppfølging for å skape stabilitet rundt leddet, fokus bør rettes mot neuromuskulær kontroll
  • Taping
  • Tøyning for økt bevegelighet, bremse slitasje og øke sirkulasjonen

Vår kiropraktor forteller hva man kan gjøre selv?

  • RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation)
  • Hvile
  • Riktig egentrening/mosjon
  • Vektreduksjon ved overvekt
  • Medikamenter – smertestillende medisiner som paracetamol og ibux er førstevalg, videre medisinering bør gjennomføres i samråd med lege
  • Vurdere bytte av treningssko
  • Gå med staver i marka, staver reduserer vektbelastningen på knær
  • God og stabil sekk som sitter tett inntil kroppen for å unngå ubalanse og feilbelastning